Hverdagslam! Jeg digger det!

Når man får samlet matfolket kan det faktisk skje store ting.

Det etterspørres produkter som er nærmest hentet ut av glemsel og  markedet snur seg for å etterkomme folkets ønsker.  Dette er en veldig bra ting. Jeg har ingen oppdatert informasjon om hvordan det står til med overproduksjon og fryselagring av lammekjøtt per i dag, men det gleder meg å se butikkhyller som fylles mer og mer for hvert år av lammekjøtt i alle varianter. Som hverdagslam, lammestrimler, you name it..

400grams pakke med lammekoteletter. Fantastisk!

Mest av alt blir jeg glad når jeg ser at folk får øynene opp for lam som grillmat! Lam og røyk er bestevenner! Det er fantastisk!

Dette vil jeg faktisk kreditere det norske matfolkets engasjement for! Andreas Viestad, Christopher Sjuve, Eyvind Hellstrøm og mange, mange fler har nå i flere år bydd på historier, oppskrifter som inspirerer, fantastiske bilder og tv-innslag om denne fantastiske råvaren. Det filmes til stadighet fra det magiske landskapet der en av verdens kanskje aller beste råvarer går fritt på fjellet i form av lykkelige dyr som beiter på saktevoksende urter og det mest næringsrike grasset man kan tenke seg på grunn av det harde klimaet vi har enkelte steder her i nord.. Alt dette er med på å visstnok gjøre norsk fårekjøtt til verdens beste. Personlig har jeg ikke rukket over så mange av verdens sauer til sammenligning.

Dette er jo en litt annerledes matblogg, så mitt bidrag er kanskje traust og kjedelig, men det er god, ærlig mat!-bortsett fra en liten ting..

Lammekoteletter med potet og soppstuing

Lammekoteletter stekt i godt smør med hvitløk og rosmarin, cirka to  minutter på hver side, 5 minutter hvile og varmes i pannen rett før servering. (Jeg freser også fettkappen aller først)

Potetene er det en oppskrift på lenger ned i denne bloggen, men kort fortalt:

Skivede poteter som trekkes i hønsebuljong (fond + 1liter vann) med rosmarin og hvitløk i cirka 10 minutter, deretter pannestekes skivene med go’smør, salt og pepper.

Soppstuing:

En av mine virkelige favoritter til snart alt av mat..

Jeg kutter tilgjengelig soppslag og steker de i tørr panne så de slipper litt vann, tilsetter smør, en skvis limesaft, salt, pepper, finhakket løk og litt hvetemel og lar det surre til løken er mør før jeg heller over en boks fløte. La det putre og gå på svak varme og rør jevnlig da dette iblant skiller seg før man får sukk for seg.

Iblant jåler jeg det til med worchestershiresaus, soya, knust grønn pepper og honning, men dette er valgfritt.

Jeg er ikke kjempestolt av det, men jeg liker den fine fargen så jeg tilsetter en dråpe med sukkerkulør iblant når jeg ikke bruker alt det andre som gir farge.

På bildet her er det også litt vårløk, rett og slett fordi jeg elsker den friske smaken til såpass tunge måltider. Dette er tross alt ikke slankekost..

Grunnet en trivelig prat med andre Venner av norsk landbruk (fb-gruppen) i dag vil jeg gjerne få avslutte her med å si at jeg gleder meg virkelig til vi får mer kjekjøtt i butikkene og ser frem til å utforske nok en fin råvare som dessverre også har gått litt i den moderne tids glemmebok.  Kjeene som ikke har nytteverdi blir i stor grad destruert og går dermed tapt som den skattede råvaren den kunne vært.

Det fikser vi! Det tar bare litt tid.

Takk for oppmerksomheten!

Ha en strålende dag.

Beste hilsener fra Ronny Sebastian Ryen.

 

Trondheim, ett kultivert eventyr…

Fortalte jeg om da jeg var i Trondheim? Ikke så mye som en eneste svartkopp fikk jeg der..

Tenk min skuffelse.. Jeg som har trent hele livet på å feste i bartebyen.

Neida. Jeg var invitert med på tur til selve trønderhovedstaden.  Det er forsåvidt mye å si om det, men vi holder oss til det mindre esoteriske, nemlig mat og drikke og litt kultur.

Det er vel unødvendig å si til den våkne leser at hotellet var flott.. -de er jo det. Ihvertfall målt etter min standard. Jeg sover jo vanligvis på bakken eller i bilen når jeg er på tur.  Og trives vel greit med det.

Vi bodde rett ved Rockheim, så det er litt underlig at jeg ikke fikk lurt meg inn der en snartur, men det ble altså ikke noe av. Derimot så ble det annen opplevelse som jeg har vært nyssgjerrig på ganske lenge, nemlig en øl-pub.. Om det noensinne var en oppfinnelse som ikke hadde overlevd i stor skala uten ett tungt hipstermiljø rundt seg, så var det ihvertfall denne. Konseptet er dødskult! Masse kult å få prøvd og nesten garantert en kul overraskelse i løpet av besøket. Og det ble det. Jeg hadde muligens gjettet før eller siden at en Sour Ale kunne passe min snodige gane, men jeg er redd det heller ville blitt siden enn før. Godt var det!! Riktig godt, faktisk. Det slo meg ganske umiddelbart at dette hadde gjort seg stort som ventepils til ventematen foran grillen. Sommer som vinter. Friskt, syrlig og deilig. Akkurat det man trenger for å jage opp skrotten i forkant av ett grovt feilberegnet grillmåltid (aint it always the way?)

Neste dag var det litt mer tid så da var det duket for første titten på den allmektige Nidarosdomen. Jeg skal ikke kjede dere med mine teosofiske betraktinger, men det var jaggu ei staselig kjerke! Det skal ingen ta fra den.  Det ble en hel del trasking og gåing, masse trivelig å se på for en uvant østlending hvis største kulturelle opplevelse i moderne tid var en sur øl dagen før (!) En flott by! Det skal sies. Stiller dårlig i sammenligning med både Sørum og Levanger, men det er nå også dårlig gjort med slik konkurranse.

Lørdagskvelden var det klart for det man vel glatt kan kalle høydepunktet på turen, sett bort fra selskapet, åpenbart.

En fem-retters måltidsopplevelse på Lars Erik Vesterdals restaurant NordØst på Solsiden med full vinmeny.

Jeg har tenkt mye på hva jeg skulle skrive om dette, men jeg har etter nøye overveielse kommet frem til at jeg slett ikke har nok peiling på omfanget av den utrolige opplevelsen som møtte oss der til å yte det rettferdighet med hverken ord eller bilder og derfor nøyer jeg meg med å si at det er en opplevelse som jeg av hele mitt hjerte unner hvert ett levende menneske på jord en gang i løpet av livet. To ting skal jeg likevel si; Du bør ha ett åpent sinn og la kokken styre showet, og du bør tåle litt vin!

Besøk NordØst! Det er mitt råd til deg! Besøk Trondheim!

Og du?! Reis på en tur!! Du trenger ikke å være en villmarkens sønn eller datter for å oppleve mye kult i Norge og du trenger ikke å reise til syden for å få en fin tur!

Gi litt faen, ikke planlegg for mye og kom deg ut i fantastiske Norge!

Som alltid; beste hilsener fra

Ronny Sebastian Ryen.

I kjøkkenkroken…

Noen ord om min reise innen mat så langt…

Jeg har vel nevnt det før; at de fleste som kjenner meg fra gammelt av er sikkert litt overrasket over min voksende kulinariske side… Det er forøvrig jeg og.. Det er vel ikke det første folk som treffer meg nå i dag tenker, heller. Sikkert fordi jeg ikke har skjeggvekst nok til å bli hipster. Like greit egentlig. Hipstere er vel strengt tatt ett lite flatterende dameplagg.. Egentlig.

Anywhoo… Som kara flest har jeg jo alltid vært ivrig foran grillen, men det må kunne sies å være matlaging av enkleste sort.. Heslige sommerkoteletter og grillpølser som er enten rå i midten eller søndergrilla til de er nesten hule innvendig, og samtidig klapper meg selv grundig på skulderen for innsatsen, selv om andre har lagd en masse tilbehør, kokt ris, lagd saus, dekket bordet.. og holdt meg med kald pils gjennom min hektiske og gravalvorlige arbeidsoppgave. -hehe.. Det er litt artig  tenke på.. Nå i dag..

Mye skjedde for meg når jeg kjøpte boken Ingen Røyk uten Grill av Craig Whitson. Der var det grundige oppskrifter, gode teknikker, masse kult tilbehør og kanskje mest av alt, litt opplæring i typen verdier en matglad og miljøbevisst kar burde kultivere.. Og det har jeg gjort.

Du vil aldri se meg med en engangsgrill, du vil sjelden se meg bruke tennvæske, og du vil iblant kunne se en relativt skamfull type som unntaksvis river opp en ferdigsaus.. -sorry ass, men det er godt og det er enkelt. -det er litt knot å ha basisråvarer til enhver tid når du bor alene, for ting råtner og i perioder blir man litt lei av å lage de store måltidene til bare seg selv. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg holder meg for god til å juge dere opp i ansiktet..

Kjøkkenkroken

Veldig mye endret seg også da min nye gnist foran grillen, og nå på kjøkkenet der jeg eksperimenterte stadig mer med Grillkongens fancy tilbehør, rubs, marinader og sauser førte meg til å søke etter nyttige fb-grupper jeg kunne delta i for å lære enda mer og kanskje få litt etterlengtet skryt for all min innsats(!)-hehe

Jeg fant flere, men en utrolig gruppe som tok meg inn i varmen var Kjøkkenkroken. En gruppe av matglade mennesker, hovedsaklig fra Trøndelag og midt Norge, da gruppens grunnleggere, Stein A. Nyeng og Winnie Lian er derfra selv og dermed også mye av deres nettverk.

I dag har gruppen ca 12.000 medlemmer og drives av ca 30 pliktoppfyllende og ekstremt dyktige administratorer. Gruppens regler og verdier er strenge, det skal de også være for å ivareta den magiske tonen man finner der. Det er til forveksling likt stemningen i din egen kjøkkenkrok, faktisk. Og da må det følges visse retningslinjer. Litt mer om det nå..

I kjøkkenkroken var det fantastisk for en grønnskolling å være med.. Det er ingen som dømmer deg strengt for en gjennomstekt biff eller posesaus der. Det er kun positivitet og fremsnakking som gjelder. Det er klart at det hjelper en enfoldig søplekjører fælt med litt skryt og oppbakking når man har tatt av støttehjulene og vakler avgårde på egen hånd.

Jeg skal allikevel ikke legge all ære for min interesse og lidenskap i Kjøkkenkroken. Jeg vokste opp i ett hus der vi skar ned elg hver høst og moren min var ivrig på kjøkkenet selv. Det har vært et godt grunnlag å bygge videre på. Det skal sies.

Mine varmeste barndomsminner er fra nettopp da vi alle fire stod rundt kjøkkenbordet og alle gjorde sitt for å få høstens fangst konservert og fryst.  -det var vel i varierende grad til noen hjelp med to små gutter som var mest opptatt av å krangle og slåss, men..

En lærer litt om respekt for maten av sånt..

Jeg mista jo lillebroren min  i 2009 til selvmord, som mange vet så dette er en av minnene som ofte dukker opp enten jeg står her og skjærer ned min egen elg, eller jeg utbeiner ett kyllinglår eller pakker kjøtt for frysing… – det er med meg, liksom. En del av meg.  En viktig del. Kanskje den beste delen. Det gjør meg ydmyk og glad for å føre det videre. Daniel rakk faktisk å bli ganske matglad selv så jeg kan fint se for meg at vi kunne tilbrakt mange stunder sammen på kjøkkenet i dag. Vi hadde sikkert krangla like jævlig men vi hadde nok hatt det mye trivelig også. Det har jeg trua på, som det heter seg i kroken.

I alle fall, jeg er oppriktig glad og takknemlig for å være en bitteliten del av matmiljøet i Norge. Det er en fantastisk forsamling med mye lidenskap, mye meninger og sterke verdier. Sammen gjør alle sitt for å skape en litt lysere fremtid for både matkulturen, de lokale tilbudene i vårt langstrakte land og ikke minst; alle jobber sammen for at det fantastiske norske landbruket vårt skal blomstre og vokse og bli enda bedre fremover, selv om det er ganske utrolig allerede.

Jeg har også en liten ting til å si om kroken vår som har gitt meg så mye. Jeg har fått venner jeg vil være glad i for resten av livet, jeg har fått en helt ny landsdel å boltre meg på, hvilket jeg gjør etter beste evne, og vet dere hva(?) ei kjempesøt jente fra hjertet av Norge, midt i det berømte matfatet, Levanger sendte meg en melding her i høst, mens jeg satt på en stolsekk langt uti skauen og kikka etter elg.

Hun kjente meg kun fra kjøkkenkroken, men tok det på seg å undersøke nærmere.

I dag er vi kjærester og livet smiler 🙂

Det var ihvertfall litt mer om meg og min ferd hittentils.. Hvor interessant det måtte være å lese om aner jeg ikke.

Takk for oppmerksomheten i alle tilfeller. U guys rock!

 

Beste hilsener fra Ronny Ryen 😉

 

En liten merknad i forhold til Kjøkkenkroken. Det er en viss inntaksstopp på medlemmer for øyeblikket. Mellom 3 og 4.000 står i kø, og sjekking/flørting er ikke akseptert. -det hører egentlig litt mer til i historien om meg og Hanne, som jeg velger å ikke skrive om 😉 -felles kjente osv.

 

Eventyr og opplevelser på budsjett. DEL 1

Jeg forsøker å planlegge noen korte turer for våren og sommeren, men det er ikke bestandig så lett å bestemme seg. Og i år blir det nok helt klart stramt budsjett frem mot elgjakta.

Derfor lurer jeg på om jeg rett og slett skal gjøre en liten serie her på bloggen i år der jeg tar for meg nettopp det: Korte, men fine turer for en rimelig sum.. Selvsagt med litt video, matlaging og kanskje en og annen fiskeopplevelse. Dette hadde vært veldig kult å få til, jeg vet jo at det er mange fler der ute som er i en situasjon der økonomien er litt under press, men det er jo egentlig desto bedre grunn til å komme seg litt ut  og oppleve litt natur og skape noen gode minner.

Litt av grunnen til at jeg ble inspirert til å skrive om dette er fordi at i dag er det 8. mai, frigjøringsdagen vår! Jeg sitter her og kikker utover Mjøsa i solskinn, mens det spirer og gror ute.. Det er virkelig vakkert her på berget.. Vi har mye å være takknemlig for!


Og da kom det som vanlig over meg at jeg ikke helt forstår hvorfor vi har så mange sydenfarere blant oss i ett land som har så utrolig mye å by på.. -bare mjøsregionen i seg selv er jo proppfull av perler… For ikke å snakke om sørlandet, nordnorge og selvsagt vestlandet.. Det er jo så mye flott og se på at man kan bli målløs… Riktignok er det passelig dyrt å ha det moro i Norge, men det er da smådyrt å dra med seg kjerring og unger til syden også..

Så dersom det er ønske om det vil jeg gjerne prøve å lage en liten serie om nettopp det.

Jeg har dessverre ikke noe særlig utstyr til filming og redigering og sånt, men det får bli som det blir 🙂 Kanskje neste runde blir bedre bemidlet.

Forresten så er bra arbeidstøy ofte det beste turtøyet, så lenge man ikke må være lydløs etc slik som på jakt. Det tåler juling og har godt med lommer, pluss at de gjerne har god beskyttelse på knærne. -kjekt når du står på alle fire og sløyer fisk mens du holder på å skli uti vannet 😉 Jada, det har vi alle prøvd..

I første omgang blir det nok bare meg og hunden min som er på tur, men jeg skal se om jeg kan komme på noen lure matretter som funker til en familie også..

Det blir mye overnatting i bil, kanskje litt i telt, men hoteller og sånt gidder jeg faktisk ikke da det både er dyrt, røykfritt og ikke lov med hund.

Dersom noen måtte ha tips eller forslag til turer, mat, og gode fiskevann er jeg åpen for forslag 🙂 -bruk kontaktskjemaet på denne siden.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle som har kjempet for landet vårt, både før og nå. Vi er takknemlige!

De som bygde dette landet kunne åpenbart mer om å leve enkelt enn vi kan begripe i dag. Dette kan nok også utvikle seg til å bli litt av bakteppet for en slik serie jeg tenker på.

Vi sees gatelangs 😉

Beste hilsener fra Ronny S. Ryen!

Bacon & vårløksaus. -dette var nok slutten på posesaus for meg.

Bacon & scallion gravy bacon og vårløksaus, altså.. Fra USA, såklart. Nærmere bestemt BBQ Pit boys.

Pitmaster approved

Denne fikk jeg lyst til å dele med mine kjære lesere med en gang jeg smakte den. Denne sausen, riktig justert til forskjellige retter kan glatt overta rollen til de aller fleste posesauser med stor fordel.

Jeg fulgte stort sett oppskriften deres denne gangen, men jeg skal forske videre. Stay tuned ?

2 striper bacon i terninger stekes lett i en kasserolle med SMØR

Tilsett 3-4 ss smør etter bacon er klart
Tilsett 3-4 ss hvetemel som vanlig og rør ihop til standard jevning. (Var redd for klumper pga baconet, men d gikk helt fint)
Tilsett hønsefond eller oksefond, avhengig av bruksområde; ca 6-7dl

La koke pent og forsiktig til melsmak er borte. Ca 15 min.

Tilsett en boks / 1/4l kremfløte og to hakkede vårløk.

La koke opp igjen og smak til med honning, salt/soya og pepper. (Bacon er salt, men det er lite av det her i en såpass stor saus)

Denne sausen ble laget på kyllingfond og smaksatt med salt istedefor soya,  så den ble veldig lys og passet fint til fugl. Om man ønsker en rikere smak og mørkere farge, bruk oksefond og soyasasus.

Til mer sofistikerte sammenkomster kan den selvsagt siles og alt mulig rart, men dette er min favoritt! Jeg liker nemlig både bacon og vårløk 😉 GODT!!!

NB; jeg har en mistanke om at jeg greier å lage denne glutenfritt, dvs uten jevning med mel, men heller redusere etter fløte er tilsatt og muligens litt maizenna. Det skal jeg forsøke etterhvert. Denne bør nemlig alle få smake 😉

Har dessverre ikke bilde av sausen foreløpig, kun retten den opprinnelig hørte til. Nemlig Chicken Cordon Bleu, Mjøsa redneck style ???? Jeg kommer til å legge ut ny oppskrift etterhvert som jeg får pusset litt på den, men dette ble en utrolig god saus til kyllingspyd fra grillen og ris inntil, ihvertfall.

Chicken Cordon Bleu

Det var alt for denne gang!

Beste hilsener fra Ronny 🙂

Har du forresten fått sett på fb siden min i det siste? Kul video/lysbildefremvisning der nå 🙂

Ronnys ville verden

 

Sliders! Beste burgern i byen! :-)

Jeg elsker grillmat! Året rundt!

Etter Grillkongen Craig Whitson og Rema 1000 introduserte oss for en litt fornyet grillværelse (see what I did there?) for noen år tilbake har vi beveget oss ett stykke fra den gode gamle tennvæskepølsa som har preget sommerminnene i alle år.

Vi har lært om direkte og indirekte varme, vi har lært noe mer om røyking/smoking, altså det som EGENTLIG er BBQ og for oss litt over snittet interessert så er det for eksempel stor stas og komponere egne krydderblandinger eller rubs, som det heter og generelt gå litt nye veier. Fedrelandet henger jo så langt etter på denne fronten at man kan jo overraske seg sjøl resten av livet hvis man søker litt på nett. *ler høyt 🙂

Vi ble også presentert for noe jeg aldri har tenkt på tidligere.. Nemlig SLIDERS!! Altså, disse superdigge små burgerne som er som ventemat å regne i USA, men for meg kan dette fint være middag.

Når du lager disse selv, kan du få en voldsomt mektig smaksopplevelse og ihvertfall blir jeg personlig veldig fort mett når jeg spiser ordentlig mat med mye gode smaker.

Disse ble stekt i pannen for anledningen, men smaker selvsagt mye bedre om de grilles.

Her kommer min «oppskrift». Som vanlig er det snaut med mål og mengder her, da jeg jobber på feelingen og foreløpig ikke har verken kamerafolk, backoffice eller sekretær. Dessuten oppfordrer jeg alltid  andre også til å jobbe litt mer med hjertet og magefølelsen fremfor tall og vekter. -det tar liksom gleden utav det, og fjerner tildels mestringsfølelsen av å ha fått til noe når jeg bare  spiller etter andres noter.

 Raggar sliders ca 90 gram pr stk

400gr kjøttdeig

Ca 3 ss fint kuttet Salchicha pølse fra Grilstad, blandes i kjøttdeigen

ca 1 ss amerikansk sennep

Chili explosion krydder, etter smak og behag (første forsøk, var god og inneholder både salt og pepper er derfor alt man trenger i en fart)

1 egg

En liten sjalottløk, finnhakket

En kvart kinesisk hvitøk (uten fedd), raspet

Røkt paprikakrydder

Butikkjøpte brød denne gangen

French’s mustard på nedre brød, Idun ketsjup på øvste brød. Litt isberg må’n ha. Skivet «Cheddar» fra butikken.

Digg med pommes frites og ketsjup til.

Hurtigsyltet rødløk er konge til en kraftig burger.

Fine, tynne strimler rødløk

En god klype salt

En liten klype sukker

Dryss over godt med eplesidereddik

Blande med fingrene og la gjerne stå kjølig en halvtime før bruk.

-Sender samtidig ut en kjempetakk til alle vegetarianere der ute som frigjør sin kvote til min fordel!! U GUYS ROCK!! 🙂

BTW, husk at burger godt kan bli sunnere enn dette. Det bestemmer kokken. (pitmasters privilege)

 

Beste hilsener fra Ronny S. Ryen!!

 

Tanker om livet… og greier..

I vår travle hverdag kan man lett glemme hva som er viktig. Alle skal bli noe, de fleste skal bli masse. Det er mye å rekke i dag om alt skal bli gjort.

Vi har en stadig større verden av mennesker og ting å sammenligne oss selv med og det er stadig av mindre betydning hva man faktisk har utrettet på veien. «Det er jo så mange som gjør det så mye bedre». Story of my life.. Kanskje det.. Jeg har alltid hatt et talent for å gi fullstendig faen i hvordan jeg eventuelt måtte måles opp mot normalen. Det betyr ingenting for meg. Det er langt verre hva jeg selv måler meg opp mot. Det er slettes ikke småtterier. Det er mange gode forbilder der ute. Jeg har målt meg selv opp mot de fleste av de. Hele tiden. Jeg har ikke hatt tid til å egentlig bli meg selv. Kanskje du kjenner deg igjen?

Først de siste årene har jeg forsøkt å finne ut hvem jeg egentlig er oppi alt dette jeg sammenligner meg med. Jeg er ikke ferdig. Ikke på langt nær. Det har vært utmattende, men vi lærer kanskje å begrense følelsen av hast og viktighet med tiden. Jeg har vært sliten lenge, men jeg merker at det har gått over. Jeg har lært å se det med litt nye øyne.

Jeg kjenner bedre mine verdier nå, mine standpunkter. Jeg har faktisk verdier og standpunkter nå. Man kan sammenligne seg med mye i verden, men du vil aldri kunne leve opp til verdier du har lånt av andre. Du vil heller ikke kunne få til alt det som alle andre har fått til. De har brukt all  sin tid på å bli seg. -hver for seg. Du har bare din egen tid å bruke av. -bruk den til å bli deg!

Vi glemmer å sette pris på det vi har i dag, synes jeg. I all sammenligningen.. Når vi bombarderes med fristende reklamer og flott fjernsyn med all verdens kule leketøy og ting er det neimen ikke lett å være glad for det man har. En ting som streifer meg stadig er at det faktisk er jævlig utakknemmelig.

Det er ikke rart du ikke liker deg selv lenger når du er så jævlig utakknemmelig for alt det du har gjort for deg selv, alt du har jobbet hardt for å få. Alle rundt deg som har gitt av sin tid og kapasitet for å være en del av livet ditt. Det er ikke rart du ikke trives med deg selv. Det er mer rart dersom andre trives med deg.

Noen bryr seg om deg, selv om du kanskje har glemt å bry deg om deg selv. Gi de litt oppmerksomhet. Gi deg selv litt oppmerksomhet. Vær takknemlig for det du har og hva du er.

Mesteparten av det som finnes i livet ditt nå har du antageligvis ønsket deg en gang tidligere. Ellers ville du neppe hatt det.

Dette er noe jeg stadig vekk tar for gitt, men iblant blir jeg klar over hvor heldig jeg er som har dette å se på hver dag!

Det er ikke så lett å gjøre tanker til ord så jeg får beklage om dette blir rotete å lese. Det hørtes fornuftig ut før det kom ut ihvertfall.

Jeg liker alle de små tingene i livet bedre enn de svære øyeblikkene som blir borte med en gang. Jeg liker at huset mitt ser bebodd ut, at kjøkkenet mitt ser ut som det er i bruk og ikke til utstilling, jeg liker at hunden min kan få leke litt innendørs uten å frykte for interiøret, jeg liker når bilen er nyvasket, men det er bedre om den ikke er det da jeg møter en lastebil i sørpevær…

Jeg liker dette livet, jeg.

Stort sett.

Det er ihvertfall verdt forsøket! Kommer langt med en bra kullgrill og kald øl!!

Don’t worry, be happy!

 

Beste hilsener fra Ronny! 🙂

 

Følg meg også på:

Fb siden min: Ronnys ville verden

Fb gruppen: Mat over glødende kull

 

Nettvett og menneskeverd. Vårt ansvar!

Folkeskikk og tastatur… Kanskje ikke noe som hører hjemme på denne redneckbloggen min, men noen må ihvertfall si noe..

Jeg lar meg nemlig stadig vekk overraske over hva folk tillater seg å skrive på internett.. Jeg er vel langt ifra perfekt selv, men jeg har i det minste forsøkt å skjerpe meg endel etter alle historier om hvordan dette påvirker de menneskene det gjelder…

Jeg tenkte opprinnelig å linke til noen drøye eksempler, men har bestemt at jeg ikke ønsker å gi disse mer oppmerksomhet enn de allerede har fått.

Alle nettroll og øvrige hetsere er det mer enn nok skriverier om der ute, selvom effekten tilsynelatende uteblir.

Jeg snakker ikke bare om negative kommentarer under alle slags kjendishistorier, selv om det virkelig er noen der ute som burde sittet i skammekroken på ubestemt tid i den forbindelse, men også ting som er mer dagligdags.

Jeg velger å benytte eksempler som jeg selv kjenner til og ser daglig.
Jeg følger åpenbart en hel haug matrelaterte grupper og sider og har til og med opprettet noen selv.

Der er det ofte snakk om hva man burde kjøpe av utstyr og råvarer etc.. og selv om trådstarter allerede i hovedinnlegg er såpass ydmyk at vedkommende sier som sant er at det ikke er penger til det flotteste av utstyr, slutter aldri internettfolket å imponere med de flotteste historier om det dyreste og mest eksklusive på markedet.. Jeg vet neimen ikke om det kan være for å tute sitt eget horn litt sånn ubevisst, eller om man rett og slett ønsker å ydmyke vedkommende ytterligere med å rakke ned på de råvarene eller produktene denne måtte ha råd til. Alle lever ikke like fett og alle kan ikke tillate seg å brenne 15.000,- på en grill, eller handle råvarer til flere ganger prisen av vanlig hyllevare, noen må faktisk ta seg råd til en kartongvin av middels kvalitet og en importert biff dersom de ønsker å kose seg litt til helgen. Har vi virkelig lyst til å ta den gleden fra de ved å understreke for de og hele deres nettverk at, DETTE VAR JAGGU STUSSELIG???

Ønsker du å være ‘han fyren’ eller ‘hun der’??

Dette gjelder så utrolig mange ting at det ville ta meg hele dagen å ramse opp, men akkurat de nevnte eksempler er det som står mitt hjerte nærmest så de får duge..

Jeg syns kanskje det er på tide at vi begynner å tenke oss om litt..

Internett, Facebook og alt annet har gjort livene våre utrolig gjennomsiktig, noe som er vanskelig for mange, blant annet pga at de kanskje har en livssituasjon som andre kanskje ikke er klar over, vi ser jo stadig hvor mange som havner i luksusfellen og tilslutt må innrømme at de ikke greier mer..

Ikke bidra til dette.

Jeg vil også ha nevnt her at dersom man har andledning til å velge sine produkter utifra kvalitet, dyrevelferd og/eller miljøbevissthet, så skal man selvfølgelig gjøre det! Dette er faktisk ting som er viktig å prioritere, det går jeg ikke tilbake på noen gang. Vi må stå på for både dyrevelferd, kortreist, økologisk og miljøbevisste handlevalg.

(-jeg kommer for ekempel aldri til å kjøpe, eller bruke en engangsgrill noensinne. Det må være en av våre største miljøfiender, ihvertfall med tanke på vår gode kultur for vakker natur. Jeg har to flergangsgriller som det kalles. En er i bilen hele året gjennom nærmest og den andre bruker jeg ofte til mindre kjøttstykker etc.. Fåes kjøpt billig overalt; biltema, bensinstasjoner og lignende..)

 

Ja, vi må velge fornuftig der vi kan, men vi behøver slettes ikke å gjøre det på en måte som får alle rundt oss til å føle seg dårligere med seg selv. -her har nok jeg sviktet egen sak tidligere, men som sagt, jeg ønsker ikke å være ‘han der’ lenger…

Husk at folk er forskjelige, med forskjellige forutsetninger og forskjellige verdier. Ikke dårlige, bare forskjellige…

Noe å tenke på..

Beste hilsener fra Ronny S. Ryen!

 

Gutta på tur gjør comeback! -og inntrykk på en guttesjel med glade minner!!

Dette kan vel nesten ansees som et åpent brev, eller fanpost..  Slik føles det ihvertfall når jeg leser det nå, men det får være sånn for denne teksten har jeg skrevet uten å overtenke, endre eller forfine på noe vis. Det er som om tenåringsgutten har våknet til liv for å skrive brev til sine helter… Da skal ikke jeg stå i veien 😉

Det er ikke ofte lenger at man våkner til gladnyheter og jeg kan knapt huske å ha blitt mer positivt overrasket over dagens første kikk på landets nettaviser!

Jeg har håpet på dette i mange år og nå er dagen kommet!! Det fryktløse firkløver skal endelig ri igjen!

Jeg er Gutta på tur-nerd i særklasse! Dette er minner fra det som for meg var en ellers bedriten tid, med nesten ingen venner, ingen hobbyer.. Alt jeg hadde å gjøre var ugagn.. Men søndagskveld skjedde det ikke mye ugagn i Sørum, nei.. Da var det gutta på tur! og hvis jeg husker rett, stort sett pizza!

Det var stor stas å få se OL ’94 heltene i andre sammenhenger, OL i ’94 var vel forøvrig også sist gang jeg så på sport, når jeg tenker på det.

Jeg husker forresten sist jeg ble like glad! Når jeg fant ut at alle episodene lå ute på Tv2Sumo!! Det har vært mange repriser her i gården siden da. Mine favoritter på strak arm er de første episodene fra Norge, særlig hjemme hos Brimi, Ulvang og Dæhlie! Episoden(e) fra Chamonix, med matlagning, franske oster, vin og skinker! Det er også alltid koselig når den folkekjære norgesvennen Vladimir Smirnov dukker opp med sitt vinnende vesen og hjertelige smil!

Men, for meg er det ingenting som tar meg tilbake til ukens eneste høydepunkt som den glade, spøkefulle stemmen til Arne Hjeltnes og når Arne Brimi forteller så levende om gode råvarer… -noe som sikkert gikk tildels tapt for meg i yngre dager, men betyr desto mer i dag.

Go’gutten frå Lom, som Hjeltnes kaller ham, er et virkelig forblide for norsk mat, en stor helt for meg, og en snill og tålmodig stemme i stormen rundt dagens mer kaotiske matrelaterte programmer!!

Jeg har ett ørlite håp om at denne lille teksten skal nå frem til Gutta, slik at jeg kan få sagt, med dette, det eneste mediumet jeg har;

Til Norsk rype og tytinglag: 

Tusen takk for alle fine programmer, både som har vært og de som kommer, tusen takk for alle fine opplevelser jeg har fått være med på! Dere er grunnen til at denne bloggen finnes i første omgang, mye av grunnen til at jeg elsker å lage mat og antageligvis mye av grunnen til at jeg ikke var verre som guttunge enn jeg var 🙂 

-i flere år har jeg lekt med tanken om hvor fint det hadde vært å være med å lage ett program som kunne tatt over stafettpinnen, antageligvis ett youtubeshow, gitt mine ressurser, men jeg har hver gang kommet frem til at det rett og slett er helt bortkastet.. Det kan ikke kopieres, fornyes eller videreføres. Kjemien i dette programmet vil vi nok aldri få se i noen andre program. Det er litt trist, men det er også ganske fint. Det er det som gjør det til noe eget!

Fler har prøvd og alle har feilet.. Til og med ett annet favorittshow, Helt Vilt ble ingen stor suksess og lagt ned etter to sesonger… Man hadde ikke engang folkeskikk nok til å la det ligge på Sumo….

Stort mer er det vel ikke å si, annet enn at jeg virkelig gleder meg til å følge en ny sesong, selv om jeg syns den høres fryktelig kort ut med bare 4 episoder.

Som alltid , beste hilsener fra Ronny S. Ryen 🙂

Pitmasters Mooink balls, Cheddarfylt kjøttkake surret i bacon.

Her er min oppskrift etter første forsøk på Moink Balls.

OOOoozzzing deliciousness 🙂

Salt, ristet nykvernet pepper, røkt paprikapulver, en sprut Srirachasaus og en finhakket sjallotløk blandes inn i kjøttdeigen.

Sett 30 min i kjøleskap slik at krydderne får satt seg.

Lag kjøttboller med en klump cheddar i midten (jeg er ingen osteproff foreløpig, så jeg brukte bare de ferdig skivene du får på butikken, rev skiven i to, lagde en klump ), pakkes i ønsket mengde bacon. Jeg brukte en skive bacon pr kjøttbolle, det avhenger av str. Røykte de på ca 175-200°fahrenheit i en drøy time.

Etter tre kvarter åpnet jeg smokeren og penslet med bbq saus. (En slumpeblanding; Heinz ketchup, brunt sukker, litt sennepspulver, litt coca cola og en skvett kruttsterk lunken kaffe.)

BTW; Disse kan selvfølgelig også justeres litt og klemmes flatere, da får du en kjempekul baconcheeseburger med osten inni, også kalt en Juicy Lucy, eller ihvertfall en avart av den. 😉

Prøv deg frem, finn egne smaker og del gjerne erfaringer og resultater med meg og vårt lille, men økende samfunn på facebookgruppen: Mat over glødende kull

Mat må vi ha hver eneste dag, det er like greit å kose seg med det!

Husk også at dette er fullt gjennomførbart på vanlig grill med indirekte varme. -jeg skal prøve det og komme tilbake med mer info. Ikke spis kjøttdeig som ikke er gjennomstekt!

 

Som alltid; beste hilsener fra

Ronny S. Ryen, selvutnevnt Pitmaster i Ronnys ville verden BBQ 🙂