Elgjakt: Den etterlengtede «førsteuka»

Hvert år er det mer eller mindre det samme. Det har begynt å bli ett kjøligere drag i lufta.. Det begynner å mørkne litt tidligere.. Enkelte trær har begynt å gulne og det er allerede ett og annet løv som svinger seg i lufta, klar for å rakes opp sammen med sommerminnene fra turen til Gran Canaria….

Noe begynner å merkes… Det sitrer på en måte i både kropp og sinn.

Telefonen ringer bare oftere og oftere, alt MÅ være på plass!!

NÅ ER DET SNART FØRSTE UKA MED ELGJAKT!!!!!

-som en tidligere kollega av meg sa en gang; det er håpløst med æljjegere… Om så himmel og jord står i brann skal de likevel ha fri den derre første uka…

Den derre første uka, ja… -sånn er det bare..

Andre vil kanskje aldri forstå.

Det er dette mange av oss lever for. Det er dette vi ser frem til når ting kanskje butter eller går oss i mot, det er dette vi snakker om selv når ingen rundt oss er interessert i å høre ganske ofte:-)

Første uka i elgjakta! Det er en utrolig fin følelse når man har pakka opp bikkje og bil for tur og er på vei mot målet.

Gode venner og jaktkamerater som i mange tilfeller møtes bare i denne korte perioden hvert år, da vi samles for å utøve vårt virke og gjøre vår innsats for kongeriket. En lidenskap, ja! Men, også en jobb! En ganske viktig og svært alvorlig jobb, faktisk. Det dreier seg faktisk om liv og død, dette. Og alle som har jaktkamerater som de vet de kan stole på, vet hvorfor samholdet i ett jaktlag er som det er!

Andre vil kanskje aldri forstå..

Vi har hatt en fantastisk førsteuke i år!! Vi har bodd som vi aldri før har bodd, og vi har kost oss veldig i den magiske villmarken i Østerdalen! – mer om dette i ett senere innlegg.

Vi har ikke felt noe enda, men mange fine opplevelser og mye bra hundearbeid, samt koselige folk rundt oss hele tiden har gjort uka til en drøm! En suveren førsteuke!!

Men alle hadde det ikke sånn som oss i år. Vi var veldig heldige.

Vi hadde ingen tomme hundebur med oss hjem i år.

Jeg har fulgt med på fb siden til Halvor Sveen (han er vel den ærligste nyhetskanalen, hva gjelder ulv og rådyr jeg har tilgang på) etter meldinger om ulv og det har slettes ikke vært noe koselig.

Såvidt jeg har fått med meg er det nå tre hunder som aldri fikk komme tilbake til familien sin etter den etterlengtede førsteuka. Og en drever i hjortelos før jakta på elg startet. Jeg gråter inni meg av tanken på å ringe hjem og si at Grimm er borte. Jeg orker knapt forestille meg hvordan de har det…

-det er nok også ganske mange som ikke vil offentligjøre at hunden deres er tatt pga de drøye konsekvensene fra media og kommentarfelter over det ganske land.

-jeg er ingen politiker og kan ingen av de berømte statistikkene folk hiver rundt seg hver gang det snakkes om «norske rovdyr».. Det må være lov å bare rett og slett si at jeg syns det er en tragedie at ikke norske tradisjoner for dyrehold og jakt kan få leve videre pga ulven… -Som vi jobbet i så mange år med å få utryddet.

Jeg tenner ihvertfall ett lys hver dag i høst for de tomme hundeburene som dro hjem i går.

Mine tanker går til familiene til Tassen, Rocky og den siste som jeg ikke vet enda hva het.

-andre vil kanskje aldri forstå…

Jeg håper dere jakter videre!

Beste hilsener fra Ronny S. Ryen.