Stikkordarkiv: landbruk

I kjøkkenkroken…

Noen ord om min reise innen mat så langt…

Jeg har vel nevnt det før; at de fleste som kjenner meg fra gammelt av er sikkert litt overrasket over min voksende kulinariske side… Det er forøvrig jeg og.. Det er vel ikke det første folk som treffer meg nå i dag tenker, heller. Sikkert fordi jeg ikke har skjeggvekst nok til å bli hipster. Like greit egentlig. Hipstere er vel strengt tatt ett lite flatterende dameplagg.. Egentlig.

Anywhoo… Som kara flest har jeg jo alltid vært ivrig foran grillen, men det må kunne sies å være matlaging av enkleste sort.. Heslige sommerkoteletter og grillpølser som er enten rå i midten eller søndergrilla til de er nesten hule innvendig, og samtidig klapper meg selv grundig på skulderen for innsatsen, selv om andre har lagd en masse tilbehør, kokt ris, lagd saus, dekket bordet.. og holdt meg med kald pils gjennom min hektiske og gravalvorlige arbeidsoppgave. -hehe.. Det er litt artig  tenke på.. Nå i dag..

Mye skjedde for meg når jeg kjøpte boken Ingen Røyk uten Grill av Craig Whitson. Der var det grundige oppskrifter, gode teknikker, masse kult tilbehør og kanskje mest av alt, litt opplæring i typen verdier en matglad og miljøbevisst kar burde kultivere.. Og det har jeg gjort.

Du vil aldri se meg med en engangsgrill, du vil sjelden se meg bruke tennvæske, og du vil iblant kunne se en relativt skamfull type som unntaksvis river opp en ferdigsaus.. -sorry ass, men det er godt og det er enkelt. -det er litt knot å ha basisråvarer til enhver tid når du bor alene, for ting råtner og i perioder blir man litt lei av å lage de store måltidene til bare seg selv. Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg holder meg for god til å juge dere opp i ansiktet..

Kjøkkenkroken

Veldig mye endret seg også da min nye gnist foran grillen, og nå på kjøkkenet der jeg eksperimenterte stadig mer med Grillkongens fancy tilbehør, rubs, marinader og sauser førte meg til å søke etter nyttige fb-grupper jeg kunne delta i for å lære enda mer og kanskje få litt etterlengtet skryt for all min innsats(!)-hehe

Jeg fant flere, men en utrolig gruppe som tok meg inn i varmen var Kjøkkenkroken. En gruppe av matglade mennesker, hovedsaklig fra Trøndelag og midt Norge, da gruppens grunnleggere, Stein A. Nyeng og Winnie Lian er derfra selv og dermed også mye av deres nettverk.

I dag har gruppen ca 12.000 medlemmer og drives av ca 30 pliktoppfyllende og ekstremt dyktige administratorer. Gruppens regler og verdier er strenge, det skal de også være for å ivareta den magiske tonen man finner der. Det er til forveksling likt stemningen i din egen kjøkkenkrok, faktisk. Og da må det følges visse retningslinjer. Litt mer om det nå..

I kjøkkenkroken var det fantastisk for en grønnskolling å være med.. Det er ingen som dømmer deg strengt for en gjennomstekt biff eller posesaus der. Det er kun positivitet og fremsnakking som gjelder. Det er klart at det hjelper en enfoldig søplekjører fælt med litt skryt og oppbakking når man har tatt av støttehjulene og vakler avgårde på egen hånd.

Jeg skal allikevel ikke legge all ære for min interesse og lidenskap i Kjøkkenkroken. Jeg vokste opp i ett hus der vi skar ned elg hver høst og moren min var ivrig på kjøkkenet selv. Det har vært et godt grunnlag å bygge videre på. Det skal sies.

Mine varmeste barndomsminner er fra nettopp da vi alle fire stod rundt kjøkkenbordet og alle gjorde sitt for å få høstens fangst konservert og fryst.  -det var vel i varierende grad til noen hjelp med to små gutter som var mest opptatt av å krangle og slåss, men..

En lærer litt om respekt for maten av sånt..

Jeg mista jo lillebroren min  i 2009 til selvmord, som mange vet så dette er en av minnene som ofte dukker opp enten jeg står her og skjærer ned min egen elg, eller jeg utbeiner ett kyllinglår eller pakker kjøtt for frysing… – det er med meg, liksom. En del av meg.  En viktig del. Kanskje den beste delen. Det gjør meg ydmyk og glad for å føre det videre. Daniel rakk faktisk å bli ganske matglad selv så jeg kan fint se for meg at vi kunne tilbrakt mange stunder sammen på kjøkkenet i dag. Vi hadde sikkert krangla like jævlig men vi hadde nok hatt det mye trivelig også. Det har jeg trua på, som det heter seg i kroken.

I alle fall, jeg er oppriktig glad og takknemlig for å være en bitteliten del av matmiljøet i Norge. Det er en fantastisk forsamling med mye lidenskap, mye meninger og sterke verdier. Sammen gjør alle sitt for å skape en litt lysere fremtid for både matkulturen, de lokale tilbudene i vårt langstrakte land og ikke minst; alle jobber sammen for at det fantastiske norske landbruket vårt skal blomstre og vokse og bli enda bedre fremover, selv om det er ganske utrolig allerede.

Jeg har også en liten ting til å si om kroken vår som har gitt meg så mye. Jeg har fått venner jeg vil være glad i for resten av livet, jeg har fått en helt ny landsdel å boltre meg på, hvilket jeg gjør etter beste evne, og vet dere hva(?) ei kjempesøt jente fra hjertet av Norge, midt i det berømte matfatet, Levanger sendte meg en melding her i høst, mens jeg satt på en stolsekk langt uti skauen og kikka etter elg.

Hun kjente meg kun fra kjøkkenkroken, men tok det på seg å undersøke nærmere.

I dag er vi kjærester og livet smiler 🙂

Det var ihvertfall litt mer om meg og min ferd hittentils.. Hvor interessant det måtte være å lese om aner jeg ikke.

Takk for oppmerksomheten i alle tilfeller. U guys rock!

 

Beste hilsener fra Ronny Ryen 😉

 

En liten merknad i forhold til Kjøkkenkroken. Det er en viss inntaksstopp på medlemmer for øyeblikket. Mellom 3 og 4.000 står i kø, og sjekking/flørting er ikke akseptert. -det hører egentlig litt mer til i historien om meg og Hanne, som jeg velger å ikke skrive om 😉 -felles kjente osv.

 

På tide å ta småbruket tilbake fra villmarka

Her på garden har det skjedd lite på de ti årene vi har bodd her, og det bærer det preg av.

Bilde fra ett helt udramatisk ekornbesøk i forfjor 🙂

Et lite, såkalt mikrobruk et sted mellom 4000-6000 kvm tomt i full skråning mot Mjøsas vestside, i Feiring, også kalt «Østlandets Hardanger» blir nok en stor oppgave å få tilbake fra villmarkens klør. Du verden så fort det gror igjen når man ikke følger opp kontinuerlig. Ihvertfall her som det er så utrolig frodig!  Det er liksom ikke sånn «vill verden» jeg mener i tittelen her…

Dette var jo slettes ikke planen når vi kjøpte dette stedet, men med perioder med dårlig økonomi, litt utfordringer med huet pga noen stjernesmeller som dødsfall i familien, ett mislykket firmaprosjekt med kostbare konsekvenser og ikke minst; lillebrors plutselige bortgang og følgene av det så har det blitt lite overskudd til hagearbeid og den engang så fristende sjølbergingslivsstilen.

Tiden har hovedsaklig gått med til å jobbe seg inn igjen og holde hodet over vann. Men, alt har en ende, eller i det minste en overgang til noe annet.. Så, med våren i år skal det bli endringer her og da tenkte jeg å skrive endel om den prosessen her, både for å holde koken mentalt for egen del og kanskje også for å kunne inspirere andre i lignende situasjoner.

Det vil bli endel bilder, sikkert litt videoer og sånt fra de forskjellige prosessene.

Og, etterhvert som jeg kommer over noe lurt eller nyttig, skal jeg legge ut lenker osv som  kanskje kan være til hjelp.  (eller bare så jeg husker det selv ) Det beste hadde egentlig vært om jeg fikk betalt for sånt, men IT kunnskapene strekker seg ikke til denslags foreløpig.. 🙂

Håper det kan bli interessant for noen, i det minste 🙂

Ha en strålende dag!

Beste hilsener fra Ronny Sebastian Ryen. 🙂

 

 

Vi elsker Farmen. Bonden er det visst verre med…

Vi elsker Farmen og TV2´s nysatsning Farmen Kjendis sprenger alle seertallsrekorder, kan vi lese…

Og, det er ikke så rart. Det har vært utrolig moro å følge med på.

Jeg har alltid hatt en interesse for gårdslivet og et gårdsbruk har jeg ønsket meg lenge, men det ser ut til å være lite intelligent å satse på drømmen nå for tiden…
Det er dårlig med penger i det, ingen liker deg og alt blir bare verre og verre…
Det herses fælt med bonden om dagen, syns jeg. De får liksom kjeft hele tiden, virker det som og en ærlig takk for maten er det åpenbart langt mellom…
Men, slik har det dessverre vært lenge..

Det som imidlertid er noe mer moderne er at de faktisk ikke skal få lov til å benytte beitemarkene sine til hverken sauedrift eller storfe, heller…

Takket være politikken som føres nå, tvinges norske bønder nemlig til å gå fra å ha lykkelige dyr på utmarksbeite til å måtte holde en mindre bestand nærmest på bokser i en låve.. Det er noe å tenke på i en tid hvor man blir sett på som ett monster hvis man kjøper egg som ikke er fra frittgående høner…

Det som virkelig er helt utrolig med dette er at etter ulvens herjinger i fjor, da bøndene måtte samle dyra sine i innhegninger og fortest mulig få sauen inn fra beite pga voldsomt ulvetrykk, kommer Helgesen og resten av aktivistkorpset og slår i bordet med at det ikke er tilstrekkelig skadepotensiale!!! Noe så jævlig ufint, da!!! Det blir jo ikke det når de få sauene som er igjen er låst inne på gården….

Så, hva forventer vi egentlig at vårt fantastiske, norske landbruk som gir oss den reneste, beste maten på markedet skal finne seg i før de får nok og legger ned driften og vi står der med svenske bæreposer fulle av kjøtt fra Tyskland og Irland, som er proppet så fullt av antibiotika og gudveithva slags medisiner at det snart lyser i mørket?!

Jeg ville satt pris på om vi kunne satt litt mer pris på bondens arbeid før det er for sent..

Dette ble litt fort & gæli skrevet siden jeg blir passelig oppfarende av å tenke på dette…
Selv er jeg ikke hverken politiker eller bonde (eller forfatter, som det vel tydelig fremkommer), men jeg bryr meg veldig mye om TO TING: God, norsk mat og løshundjakt på elg!! Begge deler ser det jævlig mørkt ut for nå, når disse jævla ulvene er viktigere enn både landbruket vårt og vår norske jaktkultur!!

Nå tror jeg det blir stabilt sideleie til dryppet gir seg, så hørs vi!

Beste hilsener fra Ronny S. Ryen